En sensasjonsorientert presse
kaster seg som gribber over liket av norsk skole etter slakt i internasjonale kunnskapskonkurranser. Kritikk av manglende kvalitet i alle skolens
ledd ruller over avvissidene. Skoleforskerne sitter stille. Utdanningsforbundene
driver lønnskamp. Lærerne har nok med å undervise.
Hvor er skolelederne? Hvorfor
gjøres det ikke opprør mot et syn på norsk skole som ubrukelig fra dem som
virkelig har ansvaret for kvaliteten? Er skolelederne redusert til lojale
byråkrater eller er det andre årsaker til at lederne for virksomheten i skolen
lar være å ta opp kampen om beskrivelsen av virkeligheten?
Som skoleleder har man et klart
ansvar for virksomheten på skolen. Både pedagogisk, organisatorisk og
miljømessig peker skoleforskningen på skoleledelsen som selve nøkkelbrikken.
Rektor har også et ansvar for hvordan skolen fremstår for omgivelsene.
Foreldrene skal ha tillit til skolen. Politikere og skolebyråkrater er
arbeidsgivere og forplikter rektor som enhetsleder til å følger de retningslinjer
og mål de er forpliktet av. For mange nærmiljø er skolen selve
hjørnesteinsbedriften, og skolelederen må derfor passe på å holde seg inne med naboene.
Skole og utdanning er et betent
tema i samfunnsdebatten. Før hver valgkamp spås det at slaget om velgerne
handler om hvem som vinner skoledebatten. Temaet er også, selv om forskjellene
mellom partienes oppfatning i Norge nok er marginale i forhold til i en del
andre land, fylt av motsetninger og beskyldninger.
Kanskje er det ikke så rart at
rektorer velger å holde seg relativt nøytrale i de ulike politiske debattene om
skole? Rektor må balansere mellom å ”gjøre alle til lags” gjennom ikke å flagge
synspunkter som kan støte og skape motstand, og lojalt følge opp vedtak og
politiske retningslinjer på den ene siden og ta ansvaret for utviklingen i
skolen på den andre siden.
Jeg savner at skolelederes tydelige
stemme i de viktige diskusjonene. Når KS nå mener at skolen blir bedre av å
gjøre lærere mer lik andre yrkesgrupper – hva mener rektorene? Når man ønsker å
innføre eller fjerne karakterer i skolen – hva mener rektorene? Når det hevdes
at lærere ikke har kompetanse til å drive god undervisning. Hva mener rektorene
da?
Jeg tror den norske skolen blir
bedre hvis rektorer i større grad kommer på banen i den offentlige debatten.
Jeg kunne tenkt meg at et samlet rektorkollegium i Trondheim fortalte hva de
faktisk mener når de har vedtatt ”Læring i fellesskap”. Jeg har lyst til å se
skoleledere som tar ansvar for å balansere debatten, ikke bare blir fanget i
sine egne roller.
Jeg tror kronikk er et godt
utgangspunkt for rektorers deltakelse i skoledebatten. En kan ikke forvente at
rektorer skal dominere i politiske diskusjoner, eller at de nødvendigvis skal
være tilgjengelig hele tida. Men kronikken ivaretar behovet for å fullføre
setninger og fremføre argumentasjon sammenhengende. Det er en debattform som
kler en yrkesgruppe som skolelederne.
Tabloidpressen skriver nok om
skole. Men fordi de viktige aktørene bidrar i for liten grad blir debatten preget
av overskrifter og tabloide fremstillinger. Min oppfordring til rektorene er;
kom ut av skapet og vis hva dere egentlig mener. Det er tross alt hos elevene
deres lojalitet skal ligge. De trenger en bedre skoledebatt.