Fra novise til læringsleder

Arbeidskrav 5

Lærerutdanning er det som må kunne kalles en "het potet". Hva som enn er galt i skolen pekes det på grunnutdanningen. Til tross for de seinere års økte søknad sliter utdanningen med elendig omdømme. En hører om lærerstudenter som ikke kan matematikk.  Lærerstudenter som ikke studerer.  Lærerstudenter som ikke er forberedt på yrket når de kommer ut. Har lærerutdanningen et urettferdig dårlig omdømme, eller står det så dårlig til med grunnutdanningen for kommende yrkesutøvere i verdens viktigste yrke som ryktene skal ha det til?

Det første møtet med skolen etter endt lærerutdanning har et fascinerende navn; Praksissjokket. Fra den dagen en uteksaminert lærer entrer sin nye arbeidsplass er det forventet at vedkomne skal inneha kompetanse som om han eller hun har jobbet i årevis i skolen. En skal håndtere problematferd, klasseledelse, foreldresamarbeid og teamarbeid. En blir satt i de samme situasjoner som erfarne lærere. Hvordan hadde det gått om ingeniøren første dag etter endt studium ble satt til å prosjektere tunellen? Uten oppfølging og veiledning. Versågod. Her er fjellsiden. Her er gravemaskina. Begynn å grav.

Min påstand er at vi har alt for høye forventninger til hva en lærerstudent skal oppnå i løpet av fire års grunnstudium. 18-19-åringer som har gått rett fra videregående til lærerutdanningen kan ikke være ferdig utdannet når de kommer ut fire år senere. 100 dager praksis i mer eller mindre skjermede omgivelser og med varierende kvalitet på veiledningen gjør deg ikke til ferdig lærer. Den virkelige lærerutdanningen må begynne når lærerskolen er over. Leger har turnusår på toppen av seks års grunnstudium. Psykologer har omfattende veiledning i flere år etter endt sju års studium. Ingeniøren lærer av og samarbeider med erfarne kolleger om viktige beslutninger og kompliserte prosesser.

Uteksaminerte lærerstudenter er noviser i yrket, uavhengig av hvordan de fire årene med lærerutdanning legges opp. Det samme vil de være hvis utdanningen forlenges med et år. Det virkelige spørsmålet i forhold til utdanning av lærere er derfor hvordan det legges til rette for læreres læring mens de er i yrket. Hvilken oppfølging skal nyutdannede lærere ha? Hvordan skal etterutdanning legges opp slik at hele skoler tar del i kunnskapsutvikling, og hvordan skal videreutdanningen se ut for at hver enkelt lærer får høynet sin akademiske kompetanse mens man utøver yrket. Bare hvis skoleeiere og skoleledere klarer å gi lærerne nødvendig støtte i yrkesutøvelsen kan vi forvente at lærere blir de læringslederne som elevene fortjener.

Det utvidede klasserommet

Hvorfor delta i det utvidete klasserommet på blogg og twitter?

Godt blogginnlegg om temaet: http://thereselinner.wordpress.com/2014/02/27/det-utvidgade-kollegiet/

Mobbing har likhetstrekk med organisert kriminalitet

(Mappeinnlevering nr 2 i Nasjonal rektorutdanning, mars 2014)

Geir fikk sjokk da han kom inn i klasserommet. Elevene hadde ikke fulgt hans oppfordring om å ta frem maten. I stedet sto de langs vindusrekka. Vinduene var åpne og elevene ropte ned mot Eva som gikk over skolegården med melka til klassen. Det første han hørte var en som ropte; ”Gråter du? Hjem til horemamma nå da?”, etterfulgt av fnising og spredte lattersalver. Han registrerte knapt de tre guttene som satt bakerst i klasserommet i det han overdøvde elevene og krevde dem tilbake på plass.  

Hvordan kunne dette skje? Hvorfor vendte hele elevgruppa seg mot Eva, den for tida mest sårbare eleven i klassen? Førstda Geir husket de tre guttene som ikke deltok i plagingen i vinduet, begynte han å nærme seg svaret. De tre mest populære guttene. De som de andre så opp til og som lærerne kunne lene seg på for å skape ro og engasjement i timene. Hvorfor hadde de ikke grepet inn i denne situasjonen? Geirvisste at de andre hadde sluttet hvis disse guttene hadde krevd det. Den erfarne læreren trengte ikke lang tid på å observere at disse tre så ut til å stå bak det meste av underlige, negative episoder. Geir og resten av lærerteamet observerte at når noen stammet seg gjennom høytlesning i klassen, gikk blikkene til de andre elevene mot disse tre. Som om de lurte på hvordan de skulle forholde seg. Lærerne fant ut at stemninga var annerledes, lettere når de ikke var der. Geir og teamet fant at disse tre alltid sto i bakgrunnen når noe skjedde.

Det var først da Geir ble bevisst rollen til de tre guttene som ikke gjorde noe direkte negativt i situasjonen ved vinduet, at det ble mulig å gjøre skoledagen til Eva trygg.

Mobbing består av små og store krenkelser som gjentas over tid mot en som ikke kan forsvare seg. Mobbing er et sammensatt og omfattende problem som rammer tusenvis av norske elever. Vi får stadig vite mer om sammenhengen mellom mobbing i skolen og det økende omfanget av psykiske vansker blant barn og unge. Hvordan kan det ha seg at slike kulturer får vokse frem på skolearenaen der det er så stor tetthet av ansvarlige voksne? Kanskje er det behov for å se på mobbing med nye øyne? Kanskje kan vi skjønne mer av mobbing ved å se på likhetstrekk mellom mobbing og et annet fenomen der det er avgjørende å finne de som faktisk står bak; organisert kriminalitet.

Europol, EUs organisasjon for politisamarbeid, beskriver 11kriterier for at en gruppe skal gå inn under kategorien”organisert kriminell”. Denne refereres det blant annet til i stortingsmelding 7 (2010/2011), ”Kampen mot organisert kriminalitet”. Noen av kriteriene har slående likhetstrekk med mekanismene i mobbing.

Samarbeid mellom flere enn to personer

De som utfører krenkelsene i mobbing er oftest flere enn en. Det er gjerne snakk om ganske mange som på forskjellige måter utfører ulike handlinger. Noen utfører direkte plaging, andre mer indirekte.

Alle har egne tildelte oppgaver 
I mobbing er det ofte mer eller mindre definerte roller, hvor deer helt avgjørende å skille mellom er de som står bak og de som utfører krenkelsene. I et miljø der det foregår mobbing er det oftest noen som står bak de som utfører de enkelte, synlige krenkelsene. Disse har gjerne høy status, relativt sett gode sosiale ferdigheter og gode relasjoner til voksne. En hovedutfordring med mobbing er at det er disse vi må se hvis vi skal sørge for at krenkelsene tar slutt. Hvis vi ikke evner å avdekke disse rollene er det stor fare for at krenkelsene blir mer systematiske, og utvikler seg til å bli langvarig mobbing. I saken over var de tre guttene som ikke deltok i den synlige plagingen viktige, selv om de tilsynelatende ikke gjorde noe aktivt.

Samarbeidet strekker seg over lengre eller ubegrensete perioder
Et av kriteriene for å kalle noe mobbing er at det pågår over tid. ”Tid” er litt upresist, fordi et kvarters friminutt kan oppleves svært lenge hvis en blir utsatt for krenkelser fra mange. Men vi skiller mellom enkeltkrenkelser og mobbing, og tenker helst på mobbing når det skjer krenkelser over uker, måneder eller år. I norske undersøkelser viser det seg at 7 til 10 prosent av elevene oppgir at de blir utsatt for mobbing en eller flere ganger i måneden. Norske og svenske undersøkelser der en følger elever over flere år viser imidlertid at det er ca1,5 prosent som oppgir at de blir utsatt på to målepunkter med flere år imellom. Det kan tyde på at dette er antallet elever som utsettes for mobbing over flere år, mens det er langt fleresom blir mobbet over et kortere tidsrom.

Det brukes en form for disiplin og kontroll
Det kan være vanskelig å slutte med krenkelser hvis en tilhører en gruppe som utfører mobbing. Det er en indre justisder det oppleves som et svik dersom en slutter, varsler eller går over til å støtte offeret. Kontrollen over gruppa opprettholdes blant annet ved at det skapes sterke forventninger til at alle skal delta i plagingen. Hvis du ikke deltar, er du heller ikke med i gruppa. Det betyr at du står i fare for å bli utsatt selv eller at du ikke oppnår de privilegiene som de som utfører har. For noen elever betyr dette et press som gjør at de blir med selv om de egentlig innerst inne tar avstand fra handlingene.

Det brukes vold eller annen form for trussel

I en mye brukt definisjon på mobbing heter det at; ”med mobbing forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager(e), og episodene gjentas over tid.” Den fysiske volden er lett å kjenne igjen som slag, spark eller knuffing. Per Isdal fra Alternativ til vold skriver i boka ”meningen med volden” at den psykiske volden er ”alle måter å skade, skremme eller krenke på som ikke er direkte fysisk i sin natur, eller måter å styre eller dominere andre på ved hjelp av en bakenforliggende makt eller trussel”. Mange ofre for mobbing vil kjenne igjen dette som beskrivende for det de har vært utsatt for.

Aktivitetene styres av målsetting om vinning og/eller makt

Vinning i form av opplevelse av tilhørighet, følelsesmessig kontroll, økt status eller makt over andre er blant de sterkeste driverne bak mobbing. Forskning peker nettopp på belønningssystemene i mobbingen når fenomenet forklares. Det at en opplever en gevinst ved å plage. Å sørge for at noen holdes utenfor er en effektiv måte å skape samhold på, noe vi kjenner igjen i begrepet ”felles fiende”. Det betyr at mobbingikke nødvendigvis er ment for å ramme offeret. Motivet er å oppnå gevinst.

En kan stille spørsmål ved om det er riktig å se på likhetstrekk mellom så ulike fenomener som mobbing og organisert kriminalitet. Det er tross alt langt mer som skiller mobbing fra organisert kriminalitet enn det som er likt. En viktiginnvending mot å gjøre en slik sammenlikning er at det kan misforstås dit hen at en sammenlikner barn med hardbarkede kriminelle. Det vil utvilsomt gjøre det vanskelig å finne gode løsninger på mobbesaker. Selv om det noen ganger må tas i bruk sterke virkemidler for å snu en mobbesituasjon, vil detaldri være riktig å straffeforfølge elever som har stått bak eller utført krenkelser. En må søke å erstatte de belønningene som disse har opplevd gjennom mobbingen, og da er positiv oppmerksomhet som ros og anerkjennelse for positiv atferd den riktige veien å gå. Det er ikke soning, men forsoning som skal skape balanse i maktforholdene.

Hvis det å påpeke likhetstrekkene mellom mobbing og organisert kriminalitet kan åpne øynene våre i forhold til mekanismene bak mobbing, er det likevel verdt å gjøre det.Hovedproblemet med mobbing er nemlig at for mange elevergruer seg til å gå til skolen. Problemet er så stort blant annetfordi voksne har for lite erfaring og kompetanse i analyse av elevmiljø. Vi ser derfor ikke mønsteret i det som fremstår som enkeltkrenkelser. Vi har for høy terskel for å gå fra mistanke om mobbing til å bruke egnede avdekkingsverktøy, og vi lar oss forvirre av at det er mye som skjer i et slikt miljø. Først når ansvarlige voksne ser mekanismene bak de synlige krenkelsene er vi i stand til å gjøre skolen så trygg som elevene fortjener.

Erlend Moen
Skoleveileder, forfatter av håndboka ”Slik stopper vi mobbing” og medlem av Djupedalutvalget

Slik stopper vi mobbing

«Følelsen da mobbingen tok slutt kan sammenlignes med når kjøleskapslyden på hytta slår seg av. Det var som vi alle endelig kunne senke skuldrene.» (Elev (8. trinn) etter at mobbingen tok slutt.)

Slik stopper vi mobbing er en praktisk håndbok som forklarer hvordan mobbing stoppes. Steg for steg presenterer den en "handlingsløype" som kan tas i bruk for å identifisere, stoppe og forhindre ny mobbing. Boka viser hvordan skoler kan fange opp mistanke, avdekke mekanismene i det som skjer, intervenere og følge opp, slik at selv omfattende mobbing opphører. Konkrete eksempler fra virkeligheten illustrerer fremgangsmåten.

Det viktigste verktøyet voksne har i arbeidet mot mobbing er kunnskap. Derfor presenterer boka en kortfattet, oppdatert kunnskapsoversikt over det voksne som jobber i skolen må vite. Spørsmål som blir besvart er: Hva er sammenhengen mellom aggresjon og mobbing? Hvem er i risiko for å bli utsatt for mobbing? Hvordan utviklets mobbing fra en sped begynnelse til sykdomsfremkallende overgrep? Hva gjør mobbing med offeret - og de andre? Hva gjør skoler som lykkes i arbeidet mot mobbing?

Forfatteren bygger på veiledning av skoler i en rekke mobbesaker. Som en del av veiledningstjensten Skoleteamet på Dagskolen har han ansvar for å hjelpe skolene i Trondheim når det er bekymring om elevers skolefungering med utgangspunkt i utfordrende atferd, samspillsvansker og/eller mobbing. 

Boka er skrevet for ansatte i skolen. Den er også aktuell for studenter, foreldre og andre som er interessert i hvordan vi kan få bukt med mobbingen i skolen.

Lektor Erlend Moen har jobbet som lærer i barneskolen, ungdomsskolen og i alternativ skole. Han veileder skoler i Skoleteamet på Dagskolen og har ansvar for satsingen på læringsmiljø i Trondheim kommune. Han er medlem av det regjeringsoppnevnte Djupedalutvalget som skal se på virkemidler mot mobbing.

"Slik stopper vi mobbing" er en av fire nye bøker som anbefales av det nasjonale senter for læringsmiljø og atferdsforskning (læringsmiljøsenteret) i Stavanger

Boka kan bestilles på http://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/slik-stopper-vi-mobbing.html

Tips mot mobbing

Dagbladet har omtalt boka "Slik stopper vi mobbing" der jeg gir følgende sju tips til voksne i skolen som vil se og stoppe mobbing (Hele saken her):

1. Hvis det skjer en negativ episode eller noe du stusser over; se bak selve situasjonen. Forsøk å se ting i sammenheng uten å bli blendet av episoden som utspilte seg foran øynene dine.

2. Er du usikker på hva mobbing faktisk er, og hvor grensene går, må du sørge for å skaffe deg kompetanse. Det kan bidra til å stoppe mobbing.

3. Ta alltid mobbing på ytterste alvor. I beste fall finner du ut at det ikke har skjedd noe. Men hvis det har skjedd en mobbeepisode, må du ta tak i dette. Aldri tenk at mobbing ikke skjer i din klasse eller i ditt miljø - det kan ingen garantere. Husk at mobbing kanskje er det mest alvorlige barn og unge kan utsettes for.

4. Tren på å stoppe og å se mobbing. Øv deg på å se sosialt samspill. Observasjon som metode krever ressurser, men gjør samtidig læreryrket mer spennende. Det krever litt å jobbe med mobbing, men det du får igjen er tusen ganger bedre.

5. Bruk god tid. Ved mistanke om mobbing, bør du ikke avvise eller godta at noe har skjedd med én gang - undersøk alltid først. Gå systematisk til verks, ikke tro at dette lar seg løse enkelt. Planlegg og tenk ut tiltak for å stanse mobbingen - dette minner om etterforskning.

6. Samarbeid med andre på ulike nivåer, både med lærere og andre yrkesgrupper i og utenfor skolen. På den måten får du sett ting fra ulike vinkler.

7. Ikke tro at alt er over den dagen mobbingen tar slutt. Noen er blitt skadet av det som har skjedd. Du kan få slutt på krenkelsene, men de som har opplevd dette, vil fortsette å mistenke andre mennesker for å ha onde hensikter. De vil fortsette å føle seg utenfor. Å reparere skadene fra mobbing kan bety at skolen må hente inn helsehjelp til de som har vært utsatt selv om det viktigste arbeidet må skje på skolen.

KILDE: Erlend Moen

Rektor - ut av skapet

En sensasjonsorientert presse kaster seg som gribber over liket av norsk skole etter slakt i internasjonale kunnskapskonkurranser.  Kritikk av manglende kvalitet i alle skolens ledd ruller over avvissidene. Skoleforskerne sitter stille. Utdanningsforbundene driver lønnskamp. Lærerne har nok med å undervise.

Hvor er skolelederne? Hvorfor gjøres det ikke opprør mot et syn på norsk skole som ubrukelig fra dem som virkelig har ansvaret for kvaliteten? Er skolelederne redusert til lojale byråkrater eller er det andre årsaker til at lederne for virksomheten i skolen lar være å ta opp kampen om beskrivelsen av virkeligheten?

Som skoleleder har man et klart ansvar for virksomheten på skolen. Både pedagogisk, organisatorisk og miljømessig peker skoleforskningen på skoleledelsen som selve nøkkelbrikken. Rektor har også et ansvar for hvordan skolen fremstår for omgivelsene. Foreldrene skal ha tillit til skolen. Politikere og skolebyråkrater er arbeidsgivere og forplikter rektor som enhetsleder til å følger de retningslinjer og mål de er forpliktet av. For mange nærmiljø er skolen selve hjørnesteinsbedriften, og skolelederen må derfor passe på å holde seg inne med naboene.

Skole og utdanning er et betent tema i samfunnsdebatten. Før hver valgkamp spås det at slaget om velgerne handler om hvem som vinner skoledebatten. Temaet er også, selv om forskjellene mellom partienes oppfatning i Norge nok er marginale i forhold til i en del andre land, fylt av motsetninger og beskyldninger.

Kanskje er det ikke så rart at rektorer velger å holde seg relativt nøytrale i de ulike politiske debattene om skole? Rektor må balansere mellom å ”gjøre alle til lags” gjennom ikke å flagge synspunkter som kan støte og skape motstand, og lojalt følge opp vedtak og politiske retningslinjer på den ene siden og ta ansvaret for utviklingen i skolen på den andre siden.

Jeg savner at skolelederes tydelige stemme i de viktige diskusjonene. Når KS nå mener at skolen blir bedre av å gjøre lærere mer lik andre yrkesgrupper – hva mener rektorene? Når man ønsker å innføre eller fjerne karakterer i skolen – hva mener rektorene? Når det hevdes at lærere ikke har kompetanse til å drive god undervisning. Hva mener rektorene da?

Jeg tror den norske skolen blir bedre hvis rektorer i større grad kommer på banen i den offentlige debatten. Jeg kunne tenkt meg at et samlet rektorkollegium i Trondheim fortalte hva de faktisk mener når de har vedtatt ”Læring i fellesskap”. Jeg har lyst til å se skoleledere som tar ansvar for å balansere debatten, ikke bare blir fanget i sine egne roller.

Jeg tror kronikk er et godt utgangspunkt for rektorers deltakelse i skoledebatten. En kan ikke forvente at rektorer skal dominere i politiske diskusjoner, eller at de nødvendigvis skal være tilgjengelig hele tida. Men kronikken ivaretar behovet for å fullføre setninger og fremføre argumentasjon sammenhengende. Det er en debattform som kler en yrkesgruppe som skolelederne.

Tabloidpressen skriver nok om skole. Men fordi de viktige aktørene bidrar i for liten grad blir debatten preget av overskrifter og tabloide fremstillinger. Min oppfordring til rektorene er; kom ut av skapet og vis hva dere egentlig mener. Det er tross alt hos elevene deres lojalitet skal ligge. De trenger en bedre skoledebatt.  

Teppefall for begrepet læringsmiljø

Kjell Atle Halvorsen kritiserer Thomas Nordahl og andre læringsmiljøeksperter for ikke å inkludere kreativitet inn i diskusjon om læringsmiljø. 

Han peker på Ken Robinsons angrep på skolen som dreper kreativitet. Se Ken Robinson i sin smått legendariske TED-talk her. http://www.ted.com/talks/ken_robinson_says_schools_kill_creativity.html