Rektor - ut av skapet

En sensasjonsorientert presse kaster seg som gribber over liket av norsk skole etter slakt i internasjonale kunnskapskonkurranser.  Kritikk av manglende kvalitet i alle skolens ledd ruller over avvissidene. Skoleforskerne sitter stille. Utdanningsforbundene driver lønnskamp. Lærerne har nok med å undervise.

Hvor er skolelederne? Hvorfor gjøres det ikke opprør mot et syn på norsk skole som ubrukelig fra dem som virkelig har ansvaret for kvaliteten? Er skolelederne redusert til lojale byråkrater eller er det andre årsaker til at lederne for virksomheten i skolen lar være å ta opp kampen om beskrivelsen av virkeligheten?

Som skoleleder har man et klart ansvar for virksomheten på skolen. Både pedagogisk, organisatorisk og miljømessig peker skoleforskningen på skoleledelsen som selve nøkkelbrikken. Rektor har også et ansvar for hvordan skolen fremstår for omgivelsene. Foreldrene skal ha tillit til skolen. Politikere og skolebyråkrater er arbeidsgivere og forplikter rektor som enhetsleder til å følger de retningslinjer og mål de er forpliktet av. For mange nærmiljø er skolen selve hjørnesteinsbedriften, og skolelederen må derfor passe på å holde seg inne med naboene.

Skole og utdanning er et betent tema i samfunnsdebatten. Før hver valgkamp spås det at slaget om velgerne handler om hvem som vinner skoledebatten. Temaet er også, selv om forskjellene mellom partienes oppfatning i Norge nok er marginale i forhold til i en del andre land, fylt av motsetninger og beskyldninger.

Kanskje er det ikke så rart at rektorer velger å holde seg relativt nøytrale i de ulike politiske debattene om skole? Rektor må balansere mellom å ”gjøre alle til lags” gjennom ikke å flagge synspunkter som kan støte og skape motstand, og lojalt følge opp vedtak og politiske retningslinjer på den ene siden og ta ansvaret for utviklingen i skolen på den andre siden.

Jeg savner at skolelederes tydelige stemme i de viktige diskusjonene. Når KS nå mener at skolen blir bedre av å gjøre lærere mer lik andre yrkesgrupper – hva mener rektorene? Når man ønsker å innføre eller fjerne karakterer i skolen – hva mener rektorene? Når det hevdes at lærere ikke har kompetanse til å drive god undervisning. Hva mener rektorene da?

Jeg tror den norske skolen blir bedre hvis rektorer i større grad kommer på banen i den offentlige debatten. Jeg kunne tenkt meg at et samlet rektorkollegium i Trondheim fortalte hva de faktisk mener når de har vedtatt ”Læring i fellesskap”. Jeg har lyst til å se skoleledere som tar ansvar for å balansere debatten, ikke bare blir fanget i sine egne roller.

Jeg tror kronikk er et godt utgangspunkt for rektorers deltakelse i skoledebatten. En kan ikke forvente at rektorer skal dominere i politiske diskusjoner, eller at de nødvendigvis skal være tilgjengelig hele tida. Men kronikken ivaretar behovet for å fullføre setninger og fremføre argumentasjon sammenhengende. Det er en debattform som kler en yrkesgruppe som skolelederne.

Tabloidpressen skriver nok om skole. Men fordi de viktige aktørene bidrar i for liten grad blir debatten preget av overskrifter og tabloide fremstillinger. Min oppfordring til rektorene er; kom ut av skapet og vis hva dere egentlig mener. Det er tross alt hos elevene deres lojalitet skal ligge. De trenger en bedre skoledebatt.