Mobbing har likhetstrekk med organisert kriminalitet

(Mappeinnlevering nr 2 i Nasjonal rektorutdanning, mars 2014)

Geir fikk sjokk da han kom inn i klasserommet. Elevene hadde ikke fulgt hans oppfordring om å ta frem maten. I stedet sto de langs vindusrekka. Vinduene var åpne og elevene ropte ned mot Eva som gikk over skolegården med melka til klassen. Det første han hørte var en som ropte; ”Gråter du? Hjem til horemamma nå da?”, etterfulgt av fnising og spredte lattersalver. Han registrerte knapt de tre guttene som satt bakerst i klasserommet i det han overdøvde elevene og krevde dem tilbake på plass.  

Hvordan kunne dette skje? Hvorfor vendte hele elevgruppa seg mot Eva, den for tida mest sårbare eleven i klassen? Førstda Geir husket de tre guttene som ikke deltok i plagingen i vinduet, begynte han å nærme seg svaret. De tre mest populære guttene. De som de andre så opp til og som lærerne kunne lene seg på for å skape ro og engasjement i timene. Hvorfor hadde de ikke grepet inn i denne situasjonen? Geirvisste at de andre hadde sluttet hvis disse guttene hadde krevd det. Den erfarne læreren trengte ikke lang tid på å observere at disse tre så ut til å stå bak det meste av underlige, negative episoder. Geir og resten av lærerteamet observerte at når noen stammet seg gjennom høytlesning i klassen, gikk blikkene til de andre elevene mot disse tre. Som om de lurte på hvordan de skulle forholde seg. Lærerne fant ut at stemninga var annerledes, lettere når de ikke var der. Geir og teamet fant at disse tre alltid sto i bakgrunnen når noe skjedde.

Det var først da Geir ble bevisst rollen til de tre guttene som ikke gjorde noe direkte negativt i situasjonen ved vinduet, at det ble mulig å gjøre skoledagen til Eva trygg.

Mobbing består av små og store krenkelser som gjentas over tid mot en som ikke kan forsvare seg. Mobbing er et sammensatt og omfattende problem som rammer tusenvis av norske elever. Vi får stadig vite mer om sammenhengen mellom mobbing i skolen og det økende omfanget av psykiske vansker blant barn og unge. Hvordan kan det ha seg at slike kulturer får vokse frem på skolearenaen der det er så stor tetthet av ansvarlige voksne? Kanskje er det behov for å se på mobbing med nye øyne? Kanskje kan vi skjønne mer av mobbing ved å se på likhetstrekk mellom mobbing og et annet fenomen der det er avgjørende å finne de som faktisk står bak; organisert kriminalitet.

Europol, EUs organisasjon for politisamarbeid, beskriver 11kriterier for at en gruppe skal gå inn under kategorien”organisert kriminell”. Denne refereres det blant annet til i stortingsmelding 7 (2010/2011), ”Kampen mot organisert kriminalitet”. Noen av kriteriene har slående likhetstrekk med mekanismene i mobbing.

Samarbeid mellom flere enn to personer

De som utfører krenkelsene i mobbing er oftest flere enn en. Det er gjerne snakk om ganske mange som på forskjellige måter utfører ulike handlinger. Noen utfører direkte plaging, andre mer indirekte.

Alle har egne tildelte oppgaver 
I mobbing er det ofte mer eller mindre definerte roller, hvor deer helt avgjørende å skille mellom er de som står bak og de som utfører krenkelsene. I et miljø der det foregår mobbing er det oftest noen som står bak de som utfører de enkelte, synlige krenkelsene. Disse har gjerne høy status, relativt sett gode sosiale ferdigheter og gode relasjoner til voksne. En hovedutfordring med mobbing er at det er disse vi må se hvis vi skal sørge for at krenkelsene tar slutt. Hvis vi ikke evner å avdekke disse rollene er det stor fare for at krenkelsene blir mer systematiske, og utvikler seg til å bli langvarig mobbing. I saken over var de tre guttene som ikke deltok i den synlige plagingen viktige, selv om de tilsynelatende ikke gjorde noe aktivt.

Samarbeidet strekker seg over lengre eller ubegrensete perioder
Et av kriteriene for å kalle noe mobbing er at det pågår over tid. ”Tid” er litt upresist, fordi et kvarters friminutt kan oppleves svært lenge hvis en blir utsatt for krenkelser fra mange. Men vi skiller mellom enkeltkrenkelser og mobbing, og tenker helst på mobbing når det skjer krenkelser over uker, måneder eller år. I norske undersøkelser viser det seg at 7 til 10 prosent av elevene oppgir at de blir utsatt for mobbing en eller flere ganger i måneden. Norske og svenske undersøkelser der en følger elever over flere år viser imidlertid at det er ca1,5 prosent som oppgir at de blir utsatt på to målepunkter med flere år imellom. Det kan tyde på at dette er antallet elever som utsettes for mobbing over flere år, mens det er langt fleresom blir mobbet over et kortere tidsrom.

Det brukes en form for disiplin og kontroll
Det kan være vanskelig å slutte med krenkelser hvis en tilhører en gruppe som utfører mobbing. Det er en indre justisder det oppleves som et svik dersom en slutter, varsler eller går over til å støtte offeret. Kontrollen over gruppa opprettholdes blant annet ved at det skapes sterke forventninger til at alle skal delta i plagingen. Hvis du ikke deltar, er du heller ikke med i gruppa. Det betyr at du står i fare for å bli utsatt selv eller at du ikke oppnår de privilegiene som de som utfører har. For noen elever betyr dette et press som gjør at de blir med selv om de egentlig innerst inne tar avstand fra handlingene.

Det brukes vold eller annen form for trussel

I en mye brukt definisjon på mobbing heter det at; ”med mobbing forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager(e), og episodene gjentas over tid.” Den fysiske volden er lett å kjenne igjen som slag, spark eller knuffing. Per Isdal fra Alternativ til vold skriver i boka ”meningen med volden” at den psykiske volden er ”alle måter å skade, skremme eller krenke på som ikke er direkte fysisk i sin natur, eller måter å styre eller dominere andre på ved hjelp av en bakenforliggende makt eller trussel”. Mange ofre for mobbing vil kjenne igjen dette som beskrivende for det de har vært utsatt for.

Aktivitetene styres av målsetting om vinning og/eller makt

Vinning i form av opplevelse av tilhørighet, følelsesmessig kontroll, økt status eller makt over andre er blant de sterkeste driverne bak mobbing. Forskning peker nettopp på belønningssystemene i mobbingen når fenomenet forklares. Det at en opplever en gevinst ved å plage. Å sørge for at noen holdes utenfor er en effektiv måte å skape samhold på, noe vi kjenner igjen i begrepet ”felles fiende”. Det betyr at mobbingikke nødvendigvis er ment for å ramme offeret. Motivet er å oppnå gevinst.

En kan stille spørsmål ved om det er riktig å se på likhetstrekk mellom så ulike fenomener som mobbing og organisert kriminalitet. Det er tross alt langt mer som skiller mobbing fra organisert kriminalitet enn det som er likt. En viktiginnvending mot å gjøre en slik sammenlikning er at det kan misforstås dit hen at en sammenlikner barn med hardbarkede kriminelle. Det vil utvilsomt gjøre det vanskelig å finne gode løsninger på mobbesaker. Selv om det noen ganger må tas i bruk sterke virkemidler for å snu en mobbesituasjon, vil detaldri være riktig å straffeforfølge elever som har stått bak eller utført krenkelser. En må søke å erstatte de belønningene som disse har opplevd gjennom mobbingen, og da er positiv oppmerksomhet som ros og anerkjennelse for positiv atferd den riktige veien å gå. Det er ikke soning, men forsoning som skal skape balanse i maktforholdene.

Hvis det å påpeke likhetstrekkene mellom mobbing og organisert kriminalitet kan åpne øynene våre i forhold til mekanismene bak mobbing, er det likevel verdt å gjøre det.Hovedproblemet med mobbing er nemlig at for mange elevergruer seg til å gå til skolen. Problemet er så stort blant annetfordi voksne har for lite erfaring og kompetanse i analyse av elevmiljø. Vi ser derfor ikke mønsteret i det som fremstår som enkeltkrenkelser. Vi har for høy terskel for å gå fra mistanke om mobbing til å bruke egnede avdekkingsverktøy, og vi lar oss forvirre av at det er mye som skjer i et slikt miljø. Først når ansvarlige voksne ser mekanismene bak de synlige krenkelsene er vi i stand til å gjøre skolen så trygg som elevene fortjener.

Erlend Moen
Skoleveileder, forfatter av håndboka ”Slik stopper vi mobbing” og medlem av Djupedalutvalget