fredag 9. mai 2014

Fra novise til læringsleder

Arbeidskrav 5

Lærerutdanning er det som må kunne kalles en "het potet". Hva som enn er galt i skolen pekes det på grunnutdanningen. Til tross for de seinere års økte søknad sliter utdanningen med elendig omdømme. En hører om lærerstudenter som ikke kan matematikk.  Lærerstudenter som ikke studerer.  Lærerstudenter som ikke er forberedt på yrket når de kommer ut. Har lærerutdanningen et urettferdig dårlig omdømme, eller står det så dårlig til med grunnutdanningen for kommende yrkesutøvere i verdens viktigste yrke som ryktene skal ha det til?

Det første møtet med skolen etter endt lærerutdanning har et fascinerende navn; Praksissjokket. Fra den dagen en uteksaminert lærer entrer sin nye arbeidsplass er det forventet at vedkomne skal inneha kompetanse som om han eller hun har jobbet i årevis i skolen. En skal håndtere problematferd, klasseledelse, foreldresamarbeid og teamarbeid. En blir satt i de samme situasjoner som erfarne lærere. Hvordan hadde det gått om ingeniøren første dag etter endt studium ble satt til å prosjektere tunellen? Uten oppfølging og veiledning. Versågod. Her er fjellsiden. Her er gravemaskina. Begynn å grav.

Min påstand er at vi har alt for høye forventninger til hva en lærerstudent skal oppnå i løpet av fire års grunnstudium. 18-19-åringer som har gått rett fra videregående til lærerutdanningen kan ikke være ferdig utdannet når de kommer ut fire år senere. 100 dager praksis i mer eller mindre skjermede omgivelser og med varierende kvalitet på veiledningen gjør deg ikke til ferdig lærer. Den virkelige lærerutdanningen må begynne når lærerskolen er over. Leger har turnusår på toppen av seks års grunnstudium. Psykologer har omfattende veiledning i flere år etter endt sju års studium. Ingeniøren lærer av og samarbeider med erfarne kolleger om viktige beslutninger og kompliserte prosesser.

Uteksaminerte lærerstudenter er noviser i yrket, uavhengig av hvordan de fire årene med lærerutdanning legges opp. Det samme vil de være hvis utdanningen forlenges med et år. Det virkelige spørsmålet i forhold til utdanning av lærere er derfor hvordan det legges til rette for læreres læring mens de er i yrket. Hvilken oppfølging skal nyutdannede lærere ha? Hvordan skal etterutdanning legges opp slik at hele skoler tar del i kunnskapsutvikling, og hvordan skal videreutdanningen se ut for at hver enkelt lærer får høynet sin akademiske kompetanse mens man utøver yrket. Bare hvis skoleeiere og skoleledere klarer å gi lærerne nødvendig støtte i yrkesutøvelsen kan vi forvente at lærere blir de læringslederne som elevene fortjener.

2 kommentarer:

  1. De nyutdannede bør være med i et program for veiledning 1-2 år etter endt studium - et samarbeid mellom skoleeier, skoleledelse, høgskolen, mentor (en med erfaring og kompetanse på området veiledning) og den nyutdannede. Det må være klare rammer i programmet og det må settes av tid i et strukturert system for både mentor og veisøker. Hilsen Bente.

    SvarSlett
  2. Enig i at det er viktig å ta vare på nyutdannete lærere - slik at vi kan redusere frafallet blant de som absolut burde bli i yrket i alle fall. Et visst frafall tror jer er riktig: noen finner sannsynligvis ut at de likevel ikke passer som lærere. kanskje kunne man også gjøre noe med studiet, slik at studentene ble mer realitetsorientert under veis? Det første året i full praksis kunne også gjøres til en del av studiet?

    SvarSlett